I år er den Gratangen-fødte læreren og forfatteren aktuell med kriminalromanen «Håløygjarlen», sju år etter at han debuterte med «Vikingarven».
Harstadregionen
«Håløygjarlen» er fjerde bok i serien om Malte Moddy som har godt rotfeste i Nord-Norge, nærmere bestemt i Lofoten og Gratangen. Dette kommer også eksplisitt til uttrykk i den siste boken, der relativt store deler av handlingen er lagt til Harstad-regionen. Med de nordnorske lesebrillene på, er det en styrke når det gjøres med presisjon, vett og forstand. Og det er nettopp det Nymoen gjør i sin ferskeste roman på drøye 400 sider.
Lærer i Harstad
Jan Ragnar Nymoen er født og oppvokst i Foldvik i Gratangen, og etter et kort opphold i hovedstaden flyttet han til Harstad på slutten av -80-tallet. Her jobbet som lærer på Heggen og Stangnes videregående før han igjen vendte nesten sørover til Kongsberg. Først i voksen alder begynte han å gi næring til forfatterspiren, og etter å ha lest samtlige av hans romaner, våger jeg påstå at det er aldri er for sent å gi seg skrivingen i vold.
DNA
I mitt første møte med Malte Moddy, nestleder i sikkerhetsavdelingen i Western Norwegian Oil, kjente jeg på en skepsis til det som på det tidspunktet kunne blitt en forgjengelig og forglemmelig Harry Hole-kopi. Denne skepsisen er gradvis gjort til skamme etter hvert som årene har gått og romanene kommet på, og med «Håløygjarlen» er den fullstendig forduftet. Nymoen har lyktes med å skape sin egen helt, uten å ramle i den beryktede copycat-fella. Gratangsværingen har også lyktes med – bokstavelig talt – å skape sitt eget DNA i den forstand at DNA og slektsforskning går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap. I en tid hvor gentester og slektsforskning både er aktuelt og trendy, er dette interessant og spennende gitt at fiksjonen tilføres troverdighet gjennom en åpenbart omfattende research. Slik som Nymoen nå har gjort gjennom fire utgivelser.
Oversatt til engelsk
Å slå gjennom som forfatter, spesielt innen krimsjangeren, er en krevende øvelse. Spesielt for forfattere som utgir på eget forlag og som har et beskjedent støtte- og distribusjonsapparat i ryggen. Nymoen tilhører denne kategorien forfattere, men har likevel lykkes med å få lydbøker utgitt gjennom Cappelen Damm. Bøkene er også oversatt til engelsk, hvilket har åpnet dørene til et langt større marked. Og i den grad det er et gap mellom Nymoen og mer etablerte krimforfattere som Nesbø, Lier Horst, Holt og Lindell, så har det i alle fall blitt radikalt mindre siden «Vikingarven» ble utgitt i 2016.
Hvorvidt en kriminalroman treffer meg, koker i all enkelhet ned til hvor vanskelig det er å legge boken fra seg. Gjennom handling, språklige virkemidler og ikke minst gode dramaturgiske grep, makter «Håløygjarlen» å ta meg fra kapittel til kapittel, uten at jeg kjenner på et snev av kjedsomhet. At den i tillegg tilfører leseren kunnskap, for eksempel innenfor historie og slektsforskning, fortjener også et stort pluss i margen.